CS2 betting: markedene, kartvalget og hva en bettingside bør ha

Slik spilles en CS2-kamp

En CS2-kamp starter med to lag på fem spillere hver. Det ene laget angriper og kalles T, mens det andre forsvarer og kalles CT. Ved pause bytter lagene side, slik at laget som angrep, går over til å forsvare, og omvendt.

Så er det rundene. Formatet heter MR12, og det første laget som kommer til 13 vunne runder, vinner kartet. Blir stillingen 12–12, går kartet til overtid. Det er derfor viktig å skille mellom en runde, et kart og selve kampen.

For en kamp kan spilles som best av ett, best av tre eller best av fem kart. I best av ett avgjøres kampen på ett kart. I best av tre må et lag vinne to kart, mens best av fem krever tre kartseire.

Hvilke kart som skal spilles, bestemmes gjennom et veto før kampen. Kartpoolen består av sju kart, og lagene velger og stryker kart før de møtes.

Og de største turneringene? Det er majorene, som arrangeres to ganger i året. Runder avgjør altså kartene, og kartseirene avgjør hvem som vinner kampen.

Overtid i CS2

Står det 12–12 etter 24 runder i CS2, går kartet til overtid. Formatet er MR3: seks runder, tre på hver side. Første lag til fire runder i overtiden vinner kartet, med 16–12, 16–13 eller 16–14. Blir det 3–3, står lagene på 15–15 totalt, og det kommer en ny overtid på seks runder. Slik fortsetter det til noen vinner, for eksempel 19–17. For betting er poenget at overtidsrundene vanligvis teller med i både runde-handikap og totalt antall runder. Sjekk derfor reglene for markedet hos bookmakeren. Et kart kan ende med mange flere runder enn 24.

Markedene på en CS2-kamp

Markedene på en CS2-kamp handler ikke bare om hvem som vinner. Kampvinner er det mest direkte: Du velger laget som vinner hele kampen. Kartvinner snevrer det inn til ett bestemt kart.

Så kommer handikapene, og her er det viktig å se hva tallet gjelder. Kart-handikap på -1,5 betyr at favoritten må vinne 2–0 i en best av 3. En seier på 2–1 er ikke nok. Runde-handikap gjelder derimot rundene på ett kart. Med -3,5 runder må laget vinne kartet med minst fire runders margin. Kart og runder er to forskjellige ting, selv om markedene kan se ganske like ut.

Totalmarkedene spør ikke hvem som vinner, men hvor mye som blir spilt. Over eller under 2,5 kart i en best av 3 skiller mellom en kamp som går til tre kart, og en som avgjøres på to. På ett kart kan grensen for totalt antall runder for eksempel være 21,5. Da er det antallet runder på akkurat det kartet som teller.

Pistolrunder har også egne markeder. Det gjelder runde 1 og runde 13, som spilles med pistoler. Og til slutt: korrekt resultat. Her holder det ikke å finne kampvinneren; du må også treffe resultatet, enten 2–0 eller 2–1.

Kart-handikap: −1,5 og +1,5

Kart-handikap −1,5 i en best av 3 betyr at laget må vinne 2–0. En 2–1-seier holder ikke, da taper spillet. Setter du 300 kr på Lag A −1,5 til odds 2,40, får du 720 kr tilbake ved 2–0, altså 300 × 2,40. Ved 2–1 er de 300 kronene tapt.

Så har du motsatt side, +1,5: underdogen trenger bare å vinne ett kart. Spillet går inn ved 2–1 til favoritten, og selvsagt hvis underdogen vinner kampen. Med 300 kr på Lag B +1,5 til odds 1,57 får du 471 kr tilbake hvis laget tar minst ett kart. I best av 5 finnes også −2,5 og +2,5; −2,5 krever 3–0.

Runde-handikap og runder totalt

Runde-handikap og runder totalt kan se ganske like ut, men de måler to forskjellige ting. Runde-handikap gjelder ett kart, og med −3,5 må laget vinne med minst fire runder. Ved 13–9 er marginen fire, så spillet går inn. Ved 13–10 er den bare tre, og da taper −3,5. Setter du 200 kr til odds 2,05, får du 410 kr tilbake ved 13–9.

På over/under 21,5 er det summen av rundene som gjelder. 13–9 gir 22 runder, altså over, mens 13–8 gir 21 og dermed under.

Og så har vi overtiden: Et kart som ender 16–14 har 30 runder, godt over 21,5, men vinnermarginen er bare to. Da taper −3,5 likevel. Overtidsrundene teller vanligvis med i begge markedene, men sjekk reglene for markedet. Det er derfor en jevn kamp kan være bra for over-spillet og dårlig for handikapspillet samtidig.

Pistolrunder og korrekt resultat

Pistolrundene er runde 1 og 13, altså første runde i hver omgang, der lagene bare har pistoler. Vinneren får ofte et økonomisk forsprang i rundene etterpå, men pistolrunder er nær myntkast og prises gjerne rundt 1,80–1,90 på begge lag. Så er det korrekt resultat: I en best av 3 finnes fire utfall, 2–0, 2–1, 1–2 og 0–2. Setter du 100 kr på 2–1 til Lag A med odds 4,00, får du 400 kr tilbake hvis det treffer. Ender kampen 2–0, taper spillet selv om Lag A vinner. Oddsen er høyere enn på kampvinner fordi både vinner og antall kart må stemme.

Kartvalget avgjør mer enn rangeringen

Rangeringen sier noe om hvem som er favoritt, men kartvalget kan si mer om akkurat kampen du vurderer. Hvert lag har kart det er sterkt på, og kart det helst stryker. Derfor er vinnerprosenten per kart de siste månedene verdt å se på, ikke bare hvem som står øverst på en liste.

Og det er her en best av 3 blir interessant. Hvert lag velger ett kart, mens det tredje er kartet som står igjen etter vetoen. Da holder det ikke nødvendigvis å tenke at det beste laget også er det beste valget på alle kartene. En kampfavoritt kan faktisk være underdog på motstanderens kart.

Det betyr at kartvinner prises for seg, og kan gi en annen vurdering enn kampvinner. Poenget er at du bør skille mellom vurderingen av hele kampen og vurderingen av det enkelte kartet. Det er to forskjellige spørsmål, selv om lagene er de samme.

I best av 1 får tilfeldighetene større plass enn i best av 3. Det gjør kartet som blir stående igjen særlig relevant når du vurderer kampen.

Så vent med å spille til vetoen er kjent, hvis du kan. Se hvilke kart lagene velger, hva de stryker, og hold det opp mot vinnerprosentene. Rangeringen er et utgangspunkt, ikke hele vurderingen.

Slik fungerer vetoen i best av 3

I best av 3 med sju kart i poolen går vetoen vanligvis slik, men turneringer kan variere: Først stryker lag A ett kart, så stryker lag B ett. Deretter velger A kart 1, og B velger kart 2. Så stryker A enda ett kart, før B stryker ett til. Kartet som står igjen, blir kart 3, det avgjørende kartet. Lag A er ofte det høyest seedede laget, og laget som ikke valgte kartet, velger som regel startside. Når kart 1 og 2 er kjent, kan du vurdere kartvinner på hvert kart for seg. Kart 3 sier noe om hvem som har fordelen dersom det står 1–1.

Hvor finner du kartstatistikk?

Hvor finner du kartstatistikk? HLTV (hltv.org) er stedet å starte. Der finner du vinnerprosent per lag og kart de siste tre månedene, og pick/ban-historikken viser hvilke kart lagene pleier å velge og stryke. På kampsidene ser du vetoen når den er klar, med kartstatistikken for begge lag side om side. Så har du Liquipedia for turneringsformat og kartpool. Men se på antall kamper bak prosenten også, ikke bare hvor høyt tallet er: 80 % på fem kamper sier mindre enn 60 % på tjue kamper.

Laguttak, LAN og form

Laguttak er fort noe å se nærmere på før man legger for mye i formen til et lag. Et spillerbytte kan endre laget mye, og et nytt lag trenger tid til å finne rollene sine. Det er ikke bare navnene som teller. Hvem som faktisk spiller sammen, og om rollene har falt på plass, hører også med når man vurderer laget.

Og så er det stand-ins, det vil si vikarer for faste spillere. Det svekker som regel laget. Ikke nødvendigvis i hver eneste kamp, men et lag med en vikar bør ikke uten videre vurderes som om den faste spilleren er med.

LAN og online må også skilles fra hverandre. Når alle spiller på samme sted, kan resultatene bli annerledes enn på nett. Noen lag gjør det bedre på scenen, så formen online sier ikke nødvendigvis alt.

Til slutt kommer kampene sent i turneringen. Da står mye på spill, og oppgjørene er ofte jevnere enn oddsen viser. Laguttak, vikarer og hvor kampen spilles er derfor verdt å ha med i vurderingen, ikke bare de siste resultatene.

Live betting på CS2

Live betting på CS2 er verdt å se på mellom kartene. Da justeres oddsen for både neste kart og kampen, og vetoen er allerede kjent. Et godt tidspunkt å vurdere kartet som kommer.

Så er det sidebyttet etter runde 12, når runde 13 begynner. Et lag som var sterkt på CT-siden, kan slite på T-siden. 8–4 ved pause sier ikke alt.

Økonomien betyr også noe. Etter tapte runder spiller lag ofte «eco», en sparerunde med svake våpen. Neste runde med fullt kjøp, eller «full buy», er mer jevn, og oddsen for neste runde følger dette.

Men husk forsinkelsen: bookmakerens strøm og odds henger litt etter. Markedene stenges ofte mens en runde pågår og åpnes igjen mellom rundene. Det er ikke alltid du får satt spillet akkurat når du vil.

Dette bør en bettingside for CS2 ha

En bettingside for CS2 bør ha e-sport lett tilgjengelig i menyen, med CS2 som egen kategori. Og utvalget bør ikke stoppe ved de største turneringene. Det er også verdt å se på hva du faktisk kan spille på når du åpner en kamp.

Bare kampvinner blir litt snaut. Markeder per kart gir flere valg, og live betting bør være tilgjengelig både mellom kartene og mens de spilles. Det er slike ting som er nyttige å sjekke når du sammenligner nye bettingsider, ikke bare størrelsen på bonusen.

Så er det minsteoddsen. Favoritter i CS2 har ofte lav odds, og da kan kravet i sportsbonusen få betydning for hvilke spill som teller. I casinopasset har Quickz, Reblz, Monsino, Kumobet og Trivelabet sportsbok på samme konto som casinoet. Minsteoddsen for sportsbonusen er 1,50 hos Quickz, Reblz og Monsino, mens Kumobet og Trivelabet krever 2,0.

Et enkelt regneeksempel: 600 kr på kartvinner til odds 2,10 gir 1 260 kr tilbake hvis spillet går inn. Det er totalbeløpet, med innsatsen inkludert.

Og en avgrensning til slutt: Skins-sider med rulett og «case battles» er noe annet enn betting på kamper. Her handler det om odds på CS2-kamper.